OVERRASKELSEN I LANGBÆVEREN (1996).

SØNDAG 04.08.

Vi ble kjørt frem til veiens endepunkt av Arvid (far til Jonny. Vi hadde den samme gode følelsen som vi pleier å ha når vi slippes ut i fjellufta. Det var seint på ettermiddagen, og vi slo leir ved Sikkerstikktjønna, som den etterhvert er blitt kalt. Navnet ljuger ikke, vi får alltid fisk der, om ikke så stor. Denne gangen begrenset fangsten seg til 5 stk. i de lavere vektklasser.

Mandag 5/8-96

Vi hadde ikke tenkt å oppholde oss for lenge på Bævermyran. Planen var å traske videre til Rikartjønna så snart vi hadde fått pakket utstyret, men før dette var det duket for en gourmetisk frokost etter gårdagens fangst tilberedt av Odd.

Marsjen til Rikartjønna gikk kjapt og greit. Underveis passerte vi en liten bekk hvor vi til vår store overaskelse observerte en liten ørret. Vi var ikke sene om å dra opp kartet og registrerte at bekken kom fra et lite vann som lå lengre opp i fjellsiden. Ørreten kunne umulig ha svømt oppover bekken, så konklusjonen måtte bli at fisken hadde kommet ned fra dette vannet. Dette var en interessant observasjon og vi bestemte oss derfor at dette måtte vi undersøke nærmere på tilbaketuren.

Vel framme ved Rikartjønna var vi ikke sene med å få opp teltet. Skyene var begynt å slå sprekker og etter hvert strålte solen, noe den skulle gjøre resten av turen.

Så snart vi hadde fått installert oss, var det tid for å dra fram fiskeutstyret. På et av de første kastene like nedenfor teltet, opplevde Odd at en svær ørret slo etter duppen. Dette virket svært lovende. Inne i bukten vaket ørreten i stor stil og det skulle vise seg at den i tillegg var bitevillig også. Den mest effektive metoden skulle vise seg å være søkke og mark og i løpet av kvelden dro vi en god del ørret i vektklassen 3-5 Hg.

Oversikt over Rikartjønna sett fra Lille Rikartjak.

Været, bittet og omgivelsene gjorde at vi storkoste oss i fjellheimen. Til og med myggen lot oss være i fred. Det eneste som bekymret oss, var at det ikke fantes en snøflekk i mils omkrets. For å i det hele tatt å ha sjans til å berge fangsten, la vi fisken i en bøtte som vi gravde ned i våt myr.

Tirsdag 6/8-96.

Sommeren 1996 var ingen suksess med hensyn til været, men i den uka vi var i fjellet var været upåklagelig. Solsteik i fjellet kan imidlertid gjøre både fisker og fisk dau. Dette fikk vi merke da vi dro til Kvarter-tjønna. Steikende sol og dårlig bitt, men Jonny fikk da en pen ørret.

Vi gikk til Rundbæveren og kunne observere en lavo pluss en mann. Ellers var vannet dødt som det bruker å være under slike forhold.

Varmen hadde vel også en negativ effekt på Rikartjønna - men vi fikk ihvertfall noe uten at det gjorde noe særlig inntrykk på oss to blaserte storfiskere. Det må forresten nevnes at Odd fikk et tilnærmet heteslag etter turen til Rundbæveren.

Onsdag 7/8-96.

Vi hadde bestemt oss for å dra til Steintjønna denne dagen. Gamle minner om storfangst ved utløpet lokket oss til denne noe lengere turen.

Underveis passerte vi Rundbæveren uten at vi gjorde noe forsøk på å fiske. Gårdagens resultatløse forsøk kombinert med en fremdeles skyfri himmel og blankstille vann, gjorde at vi hadde små forhåpninger om fangst i dette vannet.

Da vi nærmet oss Steintjønna observerte vi en mann på vei innover i Sverige. Vi viste fra kartet at det lå et vann i den retning som mannen gikk. Vi hadde snakket om å ta denne avstikkeren, men lot det være i denne omgang.

Endelig fremme ved utløpet bestemte vi oss for å fiske på hver sin side av utløpet. Elva nedover renner stille og dyp og Jonny gikk derfor nedover langs elva i håp om å finne et sted han kunne komme over. Med ett blir Jonny oppmerksom på en diger ørret som svømmer på bunnen. Den kunne være nærmere to kilo. Med høy puls prøver Jonny å lure den på kroken, men sluggeren hadde nok blitt var på at noe hadde trampet langs vannkanten og holdt seg klokelig gjemt uten noen interesse for å la seg lure av en krok med mark på.

Bittet i Steintjønna var utmerket. Endel ørret ble tatt på land, men størrelsen var ikke like imponerende som det vi hadde opplevd enkelte ganger tidligere på dette stedet. Vi tok oss også tid til å følge elva et stykke nedover og passerte dermed grensen til Sverige. Vi prøvde bittet i en lite vann på Svensk side av grensen, men uten suksess. Det var nok best å holde seg til Norge tenkte de bolde fiskere og dro tilbake til Steintjønna. Etterhvert gikk vi tom for mark og fant tiden moden til å traske den lange veien tilbake til teltet.

Underveis luftet Jonny tanken om å stikke innom Langbæveren, men Odd var ikke videre lysten på dette. Vi hadde vært der en gang tidligere så langt tilbake som 1980 uten at vi den gang gjorde noen fangst. Det endte med at Jonny ville dra dit uansett og da tok selvfølgelig Odd ikke sjangsen på at Jonny skulle gjøre storfangst uten at han var til stede.

Siden vi ikke hadde mark, falt valget ganske lett på spinner noe som raskt skulle vise seg å være et smart valg. Allerede på første kast fikk Jonny fast fisk og ganske fort kunne han fastslå at dette ikke var noen småfisk. En hard kamp fulgte og etter en stund kunne han lande en praktfull ørret på overkant av kiloet.

Jonny var ikke lite stolt når denne praktfulle skapningen lå velberget på land. Klart den måtte fotograferes.

Like etterpå tok vi hver vår mindre ørret. Vi opplevde flere solide vak av grov ørret mens vi oppholdt oss der og både spenningen og stemningen var upåklagelig i den lave kveldssola.

Men Odd var ikke helt fornøyd. Han hadde så langt ikke fått storørret og dette plaget han nok en del. Men etter en stund skulle også han få lønn for strevet. Fast fisk og ny kamp fulgte. Odd viste ingen nåde og etter forholdsvis kort tid kunne han dra opp en ørret på nøyaktig samme størrelse som den Jonny fikk. Gleden og lettelsen over dette var ikke til å ta feil av. For første gang på mange år lå Odd i lyngen og roterte i en ektefølt gledesbuffert.

En stolt og fornøyd Odd viser frem de to største vi fikk ved Langbæveren. Dette er ørret av ypperste klasse.

Glade og fornøyde kunne vi traske tilbake til leirplassen.

Tordag 8/8-96.

Enda en dag preget av varmen. Vi fant ut at det var liten hensikt å fiske. Totalt blankstille og steikende sol tvang oss til å gjøre andre ting. Vi lot fisk være fisk og la an sørover mot Sverige langs en fjellrygg med det klingende navnet Lille Rikartjakk. Vi passerte grensa og hadde fra toppen av fjellet en ypperlig utsikt mot alle himmelretninger.

Her har Odd tatt seg en pust ved riksgrensen på vei opp Lille Rikartjakk. I bakgrunnen skimter vi Rundbæveren.

Ut på ettermiddagen gikk vi til Nunne-tjønnan. Sist(1993) hadde Odd gjort det store varpet i utløpet av den ene tjønna. Nå skjedde akkurat det samme. Jonny sto og kastet på en side av utløpet og fikk 1 fisk, mens Odd kastet fra motsatt side og fikk 8 - flere av dem på rundt halvkiloet. Hele episoden var i grunnen noe pussig, vi fisket på samme måte med samme utstyr på samme plass, men fisken bet på hos bare en av oss. Noen logisk forklaring finnes neppe.

Turen var i hvertfall i ferd med å bli en suksess - på alle måter.

Fredag 9/8-96.

Vi hadde avtalt med Arvid at han skulle komme å hente oss ved veiens endepunkt denne dagen. Dermed var det bare å pakke sammen pikkpakket og returnere til sivilisasjonen.

Fangsten fra årets tur måtte selvfølgelig foreviges. Ikke noe å skamme seg over!

Som tidligere nevnt hadde vi på vei oppover peilet ut ett lite vann som vi hadde bestemt oss for å stikke innom på tilbaketuren. Dette etter at vi på mandag hadde observert fisk i bekken som kom fra vannet.

Vi var ganske spente på hva dette besøket ville resultere i, men ganske fort fikk vi bekreftet at vannet huset ørret av utmerket kvalitet. Tre ørret på 3 - 4 hg. ble tatt på land i løpet av kort tid. I tillegg opplevde Odd at snøret røk etter å ha fått fast fisk. På grunn av avtalen med henting, ble det desverre ikke tid til for langt opphold, men vi fikk i hvert fall bekreftet at dette vannet var verdt et lengre besøk ved en senere anledning.

Vel framme ved veien ble det tid til å prøve fiskelykken i ei tjønn som ligger like ved. Også her var fisken bitevillig og ganske snart lå 2 røy og en ørret på land før en Mercedes meldte sin ankomst. Arvid, Dagny og Helga ankom med kaffe og smørbrød og et smakfullt måltid kunne inntas før returen til sivilisasjonen ble gjort.

Til Forsiden