To rustne herrer rider igjen (2021) .

Onsdag 04.08.2021.

Så var dagen kommet til det vi begge både gruet og gledet oss til. Før så vi på en tur til Rikardtjønna som en grei sak uten de store fysiske utfordringene. Men vi hadde blitt eldre, og fysikken blir nå ikke bedre med årene når man nærmer seg 70. Samtidig kriblet det langt inn i sjela etter å komme til de flotte områdene som har gitt oss utallige sterke opplevelser.

Vi startet marsjen ca. kl. 15. Været var overskyet og temperaturmåleren i bilen viste 12 grader, noe som er passelig når man skal forsere bløte myrer og en del stigning med sekker på nærmere 30 kilo. Tidligere hadde vi i snitt brukt ca. 2 timer og 45 minutter til Rikardtjønna, men nå gikk det 3 og en halv time før vi kom frem - et klart bevis på at alderen krever sitt. Men det må også sies at terrenget har blitt mer krevende. Både vierkratt og kjerringris har økt i omfang, noe som skyldes den globale oppvarminga.

Jeg slet etter hvert med kramper i alle muskler under beltestedet og hylte som en stukken gris (ifølge Jonny) da jeg hektet i vierkrattet og datt på trynet. Akkurat da ville jeg ikke gå en meter mer enn høgst nødvendig og insisterte høylytt på å slå opp teltet ved Harald-Ingetjønna. Men etter noen minutters pause fortsatte vi likevel. Jonny virket tilnærmet uberørt av slitet, og det trigget nok meg til å gå videre.

Vi fikk nærkontakt med noen ryper og observerte ei reinsimle med kalv, men ellers så vi ikke tegn til liv.

Endelig fremme. Da føles det godt for Odd å ta seg en velfortjent hvil.

Svært slitne som vi var da vi kom frem til Rikardtjønna, orket vi ikke å fiske. Det hadde vel ikke skjedd tidligere! Dessuten var vi så utkjørte at en så enkel sak som å sette opp teltet ble en nesten uoverkommelig oppgave. Etter å ha fått i oss noen brødskiver, bar det rett i soveposene, og i 9-tida sovnet jeg som en stein.

Torsdag 05.08.2020.

Gårdagen hadde vært i overkant slitsom, det var derfor på sin plass med en rolig start på dagen. Været var bra, litt vind, lettskyet med noen solstreif. Vi tok oss god tid med frokost (egg og bacon) og masse prat og brukte uvanlig lang tid på å gjøre oss klar for å fiske.

Det er lenge siden vi har gjort gode fangster i Rikardtjønna men som alltid hadde vi håp. Vi visste at det gikk stor og fin ørret i det idylliske vannet, problemet var å lure den på kroken.
Vi bestemte oss for å gå runden for å fiske men at vi gikk hver vår vei slik at vi møttes ca. halvveis.

Årets fisketur startet bra. Det tok ikke lang tid før både lunsj og middag var i boks.

Det tok ikke lang tid før jeg fikk min første. En flott ørret på 6 hg. tatt på 7 grams Sølvkroken, en meget lovende start. Og fortsettelsen skulle bli like lovende. I løpet av ganske kort tid skulle jeg i tillegg få 4 ørret av fin kvalitet. Den siste slapp jeg tilbake i vannet igjen. Det er ganske uvanlig for oss å kaste ut ørret på nærmere halvkiloet, men vi hadde allerede mer enn nok til både lunsj og middag og siden det fortsatt var mange dager til vi skulle hjem ville vi ikke klare å få den med oss med akseptabel kvalitet.

Mens jeg fisket hadde jeg et sideblikk til Odd som befant seg på andre siden av vannet, nyskjerrig som jeg var på om Odd hadde like stor fiskelykke. Jeg kunne på 400 meters avstand tolke hans kroppspråk og med stor grad av sikkerhet slå fast at det hadde han ikke. Han var urolig og bevegde seg med stor fart langs vannkanten, det gjør han aldri når fisken er i bittet! Det skulle vise seg at mine antagelser var riktige,han hadde fått en pinne samt en ørret på 3 hg.

Lunsjen skulle bli blodfersk og kortreist ørret stekt på panne, et nydelig måltid.

Lunsjen får uten tvil terningskast 6.

Ettermiddagen ville vi tilbringe ved Nunnetjønna som ligger like Svenskegrensen, ca. en halv times spasertur fra Rikardtjønna. Det ble fiskemessig ingen suksess. Odd fikk 3 pinner ved utløpet som han kastet ut, ellers var det helt dødt. Ingen vak, ingen napp. Vi har tidligere gjort gode fangster her men slik er sportsfiskerlivet, det er aldri noen garanti....

Til middag ble det ørret igjen. Hvilken nytelse, som vanlig smakte det fortreffelig.

Det ble ikke mer fisking denne dagen, vi foretrakk å ta det med ro i nærheten av teltet. Kvelden ble ganske kjølig men det forhindret oss ikke å kose oss med litt Fat Trout i lyngen.
I tillegg må det nevnes at jeg dette året hadde tatt med meg en liten Bluetooth høytaler slik at vi kunne spille musikk fra mobilen. Muligens et brudd på villmarkslivets uskrevne regler men uansett et tiltak som vi syntes høynet livskvaliteten enda et hakk. Denne kvelden koste vi oss lyngen med Fat Trout og The Last Waltz av the Band i høytaleren.

Fredag 06.08.2021.

Dagen opprant med ypperlig vær, litt sol og noe vind. Vi bestemte oss for å dra til Steintjønna, det vannet i området som hadde gitt oss de flotteste fiskeopplevelsene, men også de store traumene. Vi passerte Rundbeveren, men uten å fiske da vi observerte 2 telt med folk + 2 hunder ved vannet. Å gå forbi Beveren uten å prøve bettet hadde vel ikke skjedd før, men det tyder kanskje på at vi har blitt mer folkesky med årene. Dessuten ville vi komme til Steintjønna før andre kom og kapret den beste fiskeplassen. Vi kjempet oss gjennom vierkrattet som var verre enn noensinne og fikk enda et bevis på hva klimaforandringer har ført til.

En liten rast på høyden mellom Rikardtjønna og Rundbeveren.

På en høyde sør for Rundbeveren kom vi til et sted hvor vi viste vi det var mobildekning, jeg ringte Kari og Jonny Nina. Kvelden før hadde Jonny blitt så sliten at han hadde glemt både PIN-og PUK-koden på telefonen sin. Dette fikk han etter hvert ordnet opp i, men jeg ble urolig og stresset, redd som jeg var for ikke komme først til optimalfiskeplassen. Snart var vi imidlertid på plass ved Steintjønna - helt alene.
Etter å ha montert stengene var vi i gang! Jonny fikk snart fisk på sluk, så jeg på mark og dupp. Jonny fikk en sværing på mens jeg hadde nok med å berge dupp og fisk, da det råtne snøret på snella røk! Dette hadde skjedd før på samme sted med det resultat at både kroker og dupper forsvant. Nå klarte jeg å få på land både dupp og fisk ved litt presisjonskasting med spinnerstanga.

Jonny mistet tidenes ørret da også snøret på stanga hans røk. Hvilken gedigen skuffelse! Jeg var heldig og klarte å dra på land en kilosørret på mark, fremdeles med snella med det råtne snøret. Jonny fikk 3 til, fra 5 til 7 hekto og noe av skuffelsen ble nok dempet litt. Men både kroppsspråk og det han sa tydet på en heftig traumatisk opplevelse. Jeg mistet både dupp og fisk da snøret røk enda en gang, men fikk nok en kilosørret på spinner og 4 rundt halvkiloet. Hvilken fangst! Selv om jeg mistet både dupp og fisk som slet, var dette for min del tidenes beste fangst i Steintjønna.

Steintjønna byr på både gleder og skuffelser.

Været var stort sett bra, men plutselig begynte det å regne og hagle fra så å si klar himmel. Et pussig fenomen!
Etter å ha fått i oss havregrøt til middag, bar det tilbake til teltet. Kryssinga av krattet ved Rundbeveren gikk bedre da vi tok en annen kurs. Det ble tungt opp lia fra vannet, men også det gikk greit. Kort oppsummert hadde det vært en flott dag med både glede og frustrasjon som ble avsluttet med Fat Trout før leggetid.

Lørdag 07.08.2021.

Jeg våknet med at jeg i hodet ubevisst gjennomgikk episoden fra dagen før ved Steintjønna hvor jeg skulle oppleve turens største skuffelse. Da trodde jeg i ca. 5 minutter at jeg kanskje skulle slå min gamle rekord med ørret på 1,7 kg. En enorm nedtur for meg da jeg mistet den, men tankene mine gikk også til den stakkars ørreten som nå hadde det enda verre med en Panter Martin i kjeften!

Dette ble en ganske rolig dag. Med tanke på at vi neste dag ville få en tøff hjemtur med tunge sekker var det like greit at vi brukte dagen til restituering og forberedelse.

Vi skulle likevel ta en tur til Nunnetjønna hvor vi hadde vært to dager tidligere. Da gjorde vi ikke noen stor lykke med tanke på fiske men denne gangen ville gjøre en litt mere omfattende innsats, blant annet prøve å fiske i ei nabotjønn som er delt mellom Norge og Sverige.

Odd ved favorittkulpen i Nunnetjønna.

Men nok en gang skulle vi oppleve at dette området var temmelig dødt. Odd hadde en halvkilos som slet seg like ved land, jeg fikk en liten som ble kastet ut.

Da vi kom tilbake til Rikardtjønna skulle Odd sjekke stanva og trodde straks at han hadde storfisk på. Men det skulle vise seg at det var andemor som hadde tullet seg inn i snøret. Rundt seg hadde hun 6-7 smånøster som svømte forskrekket rundt moren sin. Dette kunne ha blitt stygt men heldigvis kom den seg løs når Odd begynte å sveive inn og den kunne svømme sin vei med ungeflokken sin hakk i hel.

Etter dette ble det middag og aldri har vel tomatsuppe smakt bedre.

Solnedgang over teltplassen

Kvelden gikk med til litt Fat Trout før vi avsluttet med litt fisking. Odd fikk en fin ørret på halvkiloet i bukta like ved teltet hvor vi ellers bare hadde fått småfisk, ellers var det ikke napp å oppleve.

Søndag 08.08.2021.

Nå var det tid for å dra hjem. Det ble kaldt om natta, men helt vindstille. Så begynte det å blåse kraftig da vi sto opp. Jonny fikk en fin steikefisk på nattstanva, men ellers ble det ikke fisket mer. Vinden økte i styrke etter hvert, noe som ble en fordel da den kraftige medvinden gjorde det litt lettere å gå. Litt verre ble det da vi fikk sidevind.

Når vi får Bævermyrene i sikte vet vi at det ikke er langt igjen.

Vi hadde tenkt på å gjøre noen kast ved Harald Ingetjønna, men den kraftige vinden fikk oss fort på andre tanker. Resten av turen gikk greit, bortsett fra da Jonny gikk på trynet i vierkrattet med tung sekk. Vi brukte 3 timer på hjemturen, var slitne, men i ganske bra form da vi kom til bilen.

På veien hjem stoppet vi på Krokstrand der Jonny nøt sin velfortjente halvliter, og vi begge koste oss med kjøttkaker.

Til Forsiden