På nye trakter (Børgefjell 1988).
|
Dette var en for oss ny rute og nye områder er utforsket. En fordel med denne ruten var at vi startet og sluttet turen på samme sted noe som helt klart
er gunstig hvis man ønsker å benytte privat bil for å komme seg til utgangspunktet for fjellturen. Samtidig ble ruten valgt slik at vi gikk i en sirkel
i Børgefjell. Dermed unngikk vi å tråkke på de samme steder under marsjen. Oppsummering og konklusjon tilsier at dette ikke vil være siste gang vi
gjennomfører denne traseen. Ruten er helt klart interessent både med hensyn til fiskemuligheter og naturopplevelser.
|
LØRDAG 29/7: Susendalen - Rotnan
Været var dårlig først på dagen, så vi vurderte å utsette avreisa til neste dag. Imidlertid lyste det opp så pass at vi bestemte oss for å dra likevel.
Vi kjørte til en fjellgård, Sjånes, øverst i Susendalen, og kl. 19.30 kunne vi endelig starte marsjen.
Den første timen fulgte vi en sti som gikk langs Tiplingelva. Så tok vi av til venstre for å kunne gå over fjellet til Rotnan. Terrenget var stort
sett meget bra, men stigningen gjorde at kondisjonen ble satt på en hard prøve. Etterhvert ble det regn og sterk motvind. Tåka lå rundt fjelltoppene,
og da mørket etterhvert kom sigende ble det ganske hustrig i fjellheimen.
Ved midnatt kom vi endelig fram til Rotnan, og da var det bare å sette opp teltet. Vi hadde ikke spist på lang tid, men vi var så dødsslitne at det
eneste vi tenkte på var å komme oss i soveposene.
SØNDAG 30/7: Rotnan - Ranserdalen
Været hadde ikke bedret seg nevneverdig med nordøst vind og enkelte regnbyger. Vi prøvde noen kast i Rotnan uten et eneste napp.
Marsjen til Ranserdalen var ikke lang og gikk greit unna på 3 timer.
Etter at teltet var satt opp, var det tid til en bedre middag med pølse og
potetmos før fiskeutstyret ble tatt fram. Det begynte meget lovende. På første kast fikk Jonny fast fisk og kunne dra på land en fin-fin ørret på 6-7 hg.
Like etterpå var det Odds tur, og etter en hard kamp kunne han lande en ørret på 8-9 hg. Det hele så svært lovende ut, men så kom regnet med nordvest
kuling, og av erfaring visste vi at dette var det verst tenkelige været med tanke på fiskebitt i Børgefjell. Dette stemte også denne gangen. Det ble
med en ørret hver den dagen.
MANDAG 31/7: Ranserdalen
Stiv nordvest kuling og regn og betydelig forverring av været gjorde at det var direkte ufyselig å oppholde seg utendørs. Det ble da også til at vi
for det meste holdt oss inne teltet det meste av dagen, men vi prøvde også litt fisking i vassdraget. Det virket imidlertid som ørreten også søkte
ly for uværet og lot både mark og spinner være i fred.
Av og til vurderte vi å returnere tilbake til sivilisasjonen. Denne gangen hadde vi imidlertid med oss en lommeradio, og aldri før har vel værmeldingen
vært så interessant som nå da vi lå mer eller mindre værfast i fjellheimen.
Bedre vær ble meldt for de neste dagene, så vi bestemte oss for å ligge i Ranserdalen over natta og bestemme videre fremmarsj neste morgen.
TIRSDAG l/8: Ranserdalen - Storkjukkelen
Kl. 07.00 sto vi opp og spiste frokost. Med oppholdsvær og sprekker i skydekket, så vi ingen grunn til ikke å fortsette vår opprinnelige rute selv
om vi etter planen var en dag forsinket.
Dagens marsj var på 2.5 mil, men oppstemt av været som stadig ble bedre, hastet vi over Steinlægda i et
imponerende tempo og var fremme ved Store Kjukkelvann kl. 15.00, to timer tidligere enn beregnet. Sin vane tro ble teltet reist og middagen fortært
før fiskeutstyret ble tatt fram.
Denne ettermiddagen skulle vi tilbringe ved to vassdrag som går parallelt med Storkjukkelelva. Dette hadde vi gledet oss til i lang tid da vi hadde
gjort stor suksess der året før. Men forventningene ble ikke helt innfridd. Vi fikk 5 pene ørreter hver, men innerst inne hadde vi håpet på en større fangst.
På tilbaketuren traff vi på to merkelige menn i blazer og småstøvler. De hadde planlagt å klatre opp Kvigtind
(1701 m.o.h), men måtte gi opp da de ikke klarte å komme seg over Storkjukkel elva. De hadde fått 17 småørret på turen, men det skulle vise seg å bli
bare småtteri mot hva vi skulle få neste dag.
ONSDAG 2/8: Storkjukkelen - Storskavlvannene
Dagen opprant med strålende sol og fin temperatur. Endelig kunne vi se frem til å nyte Børgefjell på sitt beste. Planene var å fiske i Kjukkelelva for
deretter å utforske området på vest og nordsiden av Store Kjukkelvann. Tilslutt skulle vi gå til Simskarelva og slå leir ved noen små tjern der det etter
sigende skulle være fisk på 2-5 kg.
Vi droppet Kjukkelelva på forrige Børgefjelltur Denne gangen skulle det vise seg at elva så absolutt var verdt et besøk. Det startet ganske fantastisk.
Jonny dro et par 4 hektos i en kulp og dro videre nedover elva. Odd valgte en mer strategisk plass ved samme kulpen og fikk napp tvert. En 3 hektos ble
slengt på land, og flere fulgte. Til sammen fikk han 12 fisk på mellom 2 og 5 hekto i samme kulp på kort tid. Det var rett og slett utrolig! Et slikt
bett hadde han ikke opplevd siden storfisket i Tespa i 1985.
Bettet fortsatte nedover kulpene, men fisken var mindre. Bra steikfisk, men ikke den store utfordringen for de store markstangspesialistene. Plutselig begynte
det å skje ting. Jonny fikk fast fisk og rykket til. En mørk fisk veltet seg i vannflata og forsvant. Det var altså storfisk i elva! Odd fortsatte litt lengre
ned og etter noen resultatløse kast i den store, dype kulpen, ble markklysa slengt ganske tilfeldig i utløpet av kulpen. Plutselig var det som om kroken
satt fast, men etter noen sekunder viste det seg at det var alt annet enn moderjord som var gått på kroken. Dette var stor fisk, og denne gangen satt den.
Etter 5-6 minutters kamp lå en ørret på 1,3-1,4 kg. sprellende på berget. Noe slank, men i fin kondisjon.
I elva som renner fra Stor-kjukkelen var ørreten virkelig i bittet. Her ser vi fangsten etter 2 timers fiske. Den største helt til høyre veier Ca. 1,4 Kg.
Turen langs elva hadde tatt lengre tid enn beregnet, så vi kuttet ut utforskningen av området nordvest for Storekjukkelvann. Etter en bedre havregrøt middag, la vi avgårde mot Simskarelva og nye trakter. Denne ruten var ny for oss, og vi så med spenning på å komme til Storskavelvannene.
På vegen passerte vi små bekker og kulper der det ble observert fisk overalt. Få eller ingen spor av folk tydet på at mulighetene kan være store i dette området, men dette får vi undersøke ved en senere anledning.
Etter to timers marsj i glimrende turterreng kom vi fram til de sagnomsuste tjerna. Det skulle imidlertid vise seg at de var en smule oppskrytt. Den ene tjønna var full av småfisk av for så vidt bra kvalitet, og den andre virket ganske fisketom. (Vi tok to små pinner der). Den tredje derimot lovet bra da store dønninger ga oss varsel om grov fisk. Vi fisket en stund før det skjedde noe. Det var jeg som først trådde til. En pen halvkilos slo til på spinneren og ble landet med sikker hand. Så var det Odds tur med nervene i helspenn. En stor og mørk skygge fulgte spinneren helt til land for så å tverrvende og forsvinne ut på dypet. Ved neste kast kom plutselig skyggen skytende som en torpedo, og pang- der var det fast fisk. Etter en kort kamp lå den vakreste og mest velproporsjonerte ørret man kunne tenke seg sprellende i gresset, feit og blank. Et strålende punktum for en strålende dag var satt.
TORSDAG 3/8: Storskavlvannene - Simleelva
Idyllisk morgen stund ved Steinskavel-vannet. Her er det Odd som prøver fiskelykken. I bakgrunnen skimter vi Kvigtind (1701 m.o.h.).
Odd skuer ut over noe av de mer frodige deler av Børgefjell. Her er vi på vei fra Stor-Kjukkelen til Tiplingdalen. I bakgrunnen skimter vi de 3 vannene ved Steinskavel-bekken.
Godværet fortsatte og fjellet var herlig. Vi fisket en del mindre ørreter før vi la kursen mot sivilisasjonen. Vi anså vel i grunnen storfisket for ferdig da vi pakket sammen. Det var ingen potensielle storvarp i sikte da vi satte kursen mot Simlevanna.
Noe tilfeldig stoppet vi ved et lite tjern for å hvile og gjøre noen kast. Ingen spor etter folk ble observert, og vi hadde små forhåpninger om noen storfangst. Men sjelden har vi blitt mer positivt overrasket. I løpet av 45 min. ble 8 feite ørreter landet ( Mellom 4 og 8 hg.) ABU-droppen gjorde rent bord! Helt utrolig! For Jonny ble imidlertid denne tjønna begynnelsen på den virkelige store frustrasjonen. Etter at Odd hadde tatt ledelsen 5-1, skulle han gjøre de siste avgjørende kastene. Jonny plasserte seg svært strategisk ved den delen av tjønna der vi hadde fått fisk. Odd var fornøyd med fangsten og slappet av med ei brødskive på den andre siden uten tanke for noe annet enn mat. Plutselig vaket to ørreter omtrent samtidig nesten rett mellom beina hans. Med brødskiva i kjeften, ble Droppen slengt ut og pang, pang. I løpet av to utkast lå ytterligere 2 halvkilos i gresset. Jonny fikk dessverre rot med sin nye snelle, og det "smilet" han presenterte da han slukøret kom luntende var i beste fall anstrengt. En utrolig skjev fordeling av fiskelykken, og verre skulle det bli!
På vei gjennom Tiplingdalen passerte vi tilfeldigvis et lite tjern som vi ville prøve fiskelykken i. Det skulle raskt vise seg at det knøtt lille vannet huset bitevillig ørret av utmerket klasse. Nok et bevis for at i Børgefjell kan man få fisk på de steder hvor man minst venter det.
Resten av dagen ble noe slitsom da fangsten begynte å tynge i sekken. Vi fikk selskap av en velvoksen reinokse store deler av turen og det kvikket opp. En smule sliten nådde vi Simlevann ut på kvelden og satte opp teltet en kilometer nedenfor vannet. Odd var storfornøyd etter dagens fangst og foretrakk å roe ned, mens Jonny tørstet etter revansj og dro opp til vannet i et forsøk på å "utligne" noe av dagens fangst. Det ble med forsøket.
Turens store beholdning var da Jonny skremte en flokk rein på anslagsvis 50 dyr oppover fjellsida. Dette ga i det minste en følelse av makt og en smule tilsig av selvtillit på en ellers maktesløs dag!