På gamle stier (2016) .
|
Årets fjelltur gikk nok en gang til Virvassdalen. Vi har vært her mange ganger tidligere så valget kan ikke sies å ha vært spesielt banebrytende, men dette er et område vi med årene har blitt glade i. I tillegg til vakker natur er det mange gode fiskevann her. Rundbæveren, Steintjønna, Rikarden, Harald-Ingetjønna, Nunnetjønna og flere andre vann ligger i umiddelbar nærhet og inneholde ørret av utmerket kvalitet. Har man en uke til rådighet kan man rekke over alle nevnte vann med gode sjanser for ørretfangst.
|
Lørdag 30.07.2016.
Jonny forteller.
Vi hadde handlet dagen før og pakket sekkene nesten ferdig. Vi syntes derfor vi kunne unne oss en rolig frokost uten stress.
Men vi var litt usikker på hvilket vær som kunne vente oss. Værmelding for området endret seg fra time til time, men siste meldinger
kunne tyde på at vi ville få utmerket vær først på dagen, men at det ville endre seg ut på kvelden med regn og muligheter for torden. Vi fant derfor ut at vi ikke burde somle for lenge hvis vi skulle unngå å få uvær i løpet av marsjen.
Årets tur har kommet godt i gang. Her er det Odd som tar seg en hvil etter å kommet seg opp i høyden over Bævermyrene.
Vi kom oss av gårde og ca. kl. 13.00 var vi fremme ved veiens endepunkt og kunne starte marsjen mot Rikartjønna. Odd satset friskt med et imponerende tempo fra starten av og jeg hadde fulle hyre med å holde følge i stigningen opp mot Bævermyrene. Etter hvert opphørte effekten av strikkmotoren og Odd ble gradvis mer sliten. På slutten var Odd nær total kollaps og det var ikke mange minuttene mellom hver pause. Etter vel 3 timer var vi endelig kommet frem til vår faste teltplass som heldigvis var ledig, men registrerte dog at det var et telt like bortenfor vår plass. Vi var raske til å få opp teltet og kunne nyte et velsmakende måltid i finværet. Merket oss at det var en del klegg og mygg i tillegg til en god del svarte fluer som ikke bet.
Like etter at vi var ferdig med å spise satte det inn med et voldsomt regnvær. Da var det ikke annet å gjøre enn å søke dekning i teltet hvor vi kunne konstantere at uværet ekspanderte med lyn og torden. Det skrallet til tider ganske kraftig og lynnedslaget var på det nærmeste ca. 1 km. fra teltet.
Regnværet ble ikke langvarig og vi kunne etter hvert prøve fiskelykken. Innsatsen var ikke all verden, vi gjorde nån kast i nærheten av teltet og da blir gjerne resultatet deretter. Vi kom i kontakt med en av telt-nabåne som kom bort til oss bærende på en ørret som kunne være et stykke over halvkilån. Vi hadde en hyggelig prat og han antydet at de hadde fått nå. Som sportsfiskere flest var han nå diffus på hva de hadde fått men vi satt med det inntrykket at de hadde gjort gode fangster.
Rikartjønna skulle også denne gang bli base for vårt opphold i Virvassdalen. Vår teltplass ligger bak neset litt til venstre på bildet
Kvelden ble avsluttet med en knert av Stewart´s Finest. En fantastisk god whisky, samme merke som vi hadde i Børgefjell i 2013 og kjøpt på Systembolaget i Hemavan ved begge anledninger. Jeg har aldri smakt dette merket nå annet sted enn i villmarken og jeg tenker jeg må prøve å få tak i denne whiskyen hjemme. Hvis den smaker like godt i sivilisasjonen så blir det farlig!
Søndag 31.07.2016.
Odd forteller.
Etter både lynnedslag og striregn opplevde vi at været modererte seg nå på søndagen, i hvert fall tidlig på dagen. Temperaturen var det ikke nå å si på, passelig varmt og godt fiskevær.
Etter en frokost bestående av blant annet egg og bacon - en soleklar schlager på turene våre - bar det av gårde til Nunnetjønnene. Her har fangstene variert nå opp gjennom årene, men vi vet at det er stor fisk. Dessuten har vi en ÇsikkerstikkplassÈ der vi kan håve inn mengder av 2-3 hektos.
Som sagt så vi fikk nån 2 hektos i Nedre Nunnetjønn, mens Jonny mistet en kilosørret som slet av snøret. Kan det skyldes vilkårlig vedlikehold av utstyret?
Etter ei stund gikk vi videre til øvre Nunnetjønn. Her var bettet bra. Jeg fikk en brukbar ørret på halvkilåt, en på 3 hekto og flere på 2.
Det ble faktisk fisk på hvert utkast og det på en 7 grams Panterspinner. Jonny fikk 2 som veide mellom 2 og 3 hekto.
Etter hvert begynte det å regne, men det forhindret ikke oss i å innta et festmåltid(havregrøt) i øsende regnvær. Som de villmarkens sønner vi er nøt vi kombinasjonen grøt/øsregn til fulle.
Da regnet bare fortsatte resten av dagen og den påfølgende natta, ble det lite fisking, men derimot litt whisky + et utmerket ørretmåltid.
Mandag 01.08.2016.
Jonny forteller.
Det hadde regnet om natten og det skulle ikke bli særlig bedre på dagen. Det skulle derfor bli turens roligste dag og vi beveget oss ikke langt fra teltet.
Vi fisket en del i Rikartjønna og når regnskurene ble for heftige flyttet vi oss inn i teltet. Fiskemessig ble det ikke mye å skrive hjem om.
Vi hadde ikke opplevd de store fangster de senere ganger vi hadde vært her, og vi var nok i ferd med å innse at det idylliske vannet heller
ikke denne gangen ville bidra i nån særlig grad til å fylle fryseren. Odd fikk en pen ørret på ca. 3 hg., eller var det så å si helt dødt.
Det ble som nevnt tilbrakt en del timer i teltet mens regndråpene trommet mot teltduken. Praten gikk lystig og det ble særlig snakket mye om vår pop/rocke-karriere i yngre år. Ikke minst om min karriere i Gomme og Friends på 70-tallet.
Været var variabelt på denne turen. Når skyene samler seg rundt toppen av Junkerfjellet er det grunn til å tro at det er mindre hyggelig vær på vei.
Dagens middag skulle bestå av stekt ørret som vi hadde fått dagen før i Nunnetjønnene. Kun ørret, ikke nå tilbehør. Den ble fortært på neandertaler-vis, ikke nån kniv og gaffel der i gården. Vi forsynte oss med loffene, fisken ble stappet ned i etehølet og bein ble spyttet uten lyddemping ut i i lyngen. Trolig ikke nå vakkert syn, men det smakte utrolig godt. I følge Odd tidenes beste ørret-måltid.
Tirsdag 02.08.2016.
Odd forteller.
Dette var dagen for en avstikker til Bæveren og Steintjønna. Været var godt, og alt lå til rette for en flott dag
På turen ned lia til Bæveren begynte jeg imidlertid å få smerter i kneet, nå som skulle pågå i flere uker utover seinsommeren og høsten.
Vi stoppet i Bæveren der vi i 2014 hadde opplevde fine fangster. Nå fikk vi bare småfisk, men jeg hadde napp av grov fisk. Som vi sier i den videregående skolen: lav måloppnåelse!
Steintjønna virket innbydende da vi kom dit. Passelig med vind og ingen fiskere. Men denne gangen var ikke bettet slik vi ofte har opplevd det.
Likevel fikk jeg turens største, en vakker ørret på 7,5 hekto. Dessuten, som tradisjonen har blitt ved Steintjønna: Man forlater ikke stedet før man har mistet en skikkelig sværing. En skikkelig slugger slet av snøret mens jeg fisket med mark. Enda et eksempel på slett vedlikehold av utstyret!
På tilbaketuren traff vi på 4 karer som skulle til Steintjønna og Holmtjønna som ligger delvis i Sverige. Ellers observerte vi en kar ved Bæveren, men vi kunne enda en gang fastslå at man stort sett får ha fjellet i fred i disse traktene.
Vi fisket litt i Bæveren på tilbaketuren uten nå særlig resultat. På turen tilbake til Rikartjønna merket jeg forresten at formen begynte å komme tilbake.
Turen opp lia gikk som smurt og humøret steg betraktelig.
Onsdag 03.08.2016.
Jonny forteller.
Denne dagen skulle bli den beste rent værmessig. Solen skinte og temperaturen var behagelig.
Vi fisket resultatløst i i Richardtjønna på formiddagen, men planene var å gjøre nye forsøk i Nunne-tjønnene.
Vi ventet derfor ikke lenge før vi labbet avgårde de få kilometerene opp mot de små vannene.
Det startet litt tregt. Vi fikk nån småørret i Nedre Nunnetjønn men det virket ellers ganske dødt. Vi bestemte oss derfor til å gå til vannet litt lenger øst på svensk side.
Dette lille vannet har strengt tatt 2 gode fiskeplasser. De ligger på vestsiden av vannet utpå et nes og når det er to fiskere kan det være en fordel at en velger hver sin side. Jeg skulle denne gangen få æren av å velge side. Odd fisket eventyrlig på den sørsiden av neset på mandag, mens jeg hadde mindre hell på nordsiden. Det var derfor ut fra et rent egoistisk ståsted naturlig for meg å velge sørsiden.
Før jeg begynte å fiske tenke jeg at jeg skulle bytte fra sluk til spinner. Mens jeg skifter hadde Odd allerede rukket å få 3 pene ørret før jeg hadde fått på spinneren. Han hadde fått ørret på sine 3 første utkast! Jeg startet fiskingen men hadde ikke et eneste tilslag i starten. Ikke mye som tydet på at jeg hadde gjort et gjort et godt valg av fiskeplass.
Men heldigvis skulle jeg etter hvert få plaster på såret. En pen ørret på 6 hekto ble berget på land, det hjalp litt på selvfølelsen. Fikk også et par litt mindre på østsiden av vannet. Odd fikk flere men ikke så store. Alle hadde en jevn størrelse på ca. 3 hekto.
Etter hvert gikk vi ned til det første vannet og spiste middag ved den store karakteristiske steinen i solskinnet.
Været var strålende og vi hadde ikke til hensikt å gi oss med fiske i vannet. Mest fordi det var en usedvanlig flott ettermiddag,
ikke fordi vi hadde så store forhåpninger til store fangster. Vinden hadde stilnet, solen skinte og de var knapt en krusning på vannet.
Men det var ikke en eneste ørret som gadd å bryte krusningen, kort sagt så virket det ganske så dødt.
Kvaliteten på ørreten i området er upåklagelig. Denne er tatt i Nunnetjønna.
Vi beveget oss til nordsiden av vannet. Odd hadde lyst til å prøve på den andre siden og loffet rundt viken til det område av vannet hvor det er mest nærdypt, og kanskje størst sjanser for storfisk. Men det var ikke antydning til hverken stort eller smått og apatien fikk etterhvert et godt grep hos Odd.
Det var ikke så mye som tydet at det skulle bli fangst på meg heller. Jeg hadde funnet meg en stor flat stein hvor jeg hadde slått meg til ro og var fornøyd med å nyte stemningen i vakker ettermiddagssol. Plutselig aner jeg at det er nå som bryter det blanke vannspeilet ca. 15 meter skrått til høyre for meg. Jeg er ikke sen om å plukke opp fiskestangen igjen og treffer perfekt med spinneren i sentrum av det som kunne se ut som et vak. I samme sekund sier det pang og jeg skjønner straks at her det gode muligheter for turens største. En intens kamp følger og etter en stund har jeg lykkelig landet en ørret på 7 hekto.
Like etterpå kom en nå frustrert Odd ruslende mens han mumlet om hvor håpløst dødt det var. Midt i en setning stopper han opp, det er da han uventet oppdager en vakker ørret som ligger i gresset. Det skulle ikke bli mere fangster denne dagen og ganske snart rusler vi tilbake til teltet vårt ved Rikartjønna.
Denne kvelden skulle bli spesielt stemningsfull. Himmelen var skyfri og ved den idylliske lyserøde solnedgangen kunne vi merke at temperaturen hadde sunket nån hakk. Det som laget et ekstra krydder til den allerede stemningsfulle kvelden var et slør av tåkedis som kom seilende lang bekken og la seg som et teppe over Rikarden. Fasinerende å betrakte tåkedisen som slynget seg langs bekken og lagde en trolsk stemning jeg ikke kan huske å ha sett før.