ODD OG TOR PÅ TUR (2007).

TIRSDAG

Jeg hadde skrytt av områdene rundt Rikartjønna til Tor og ønsket nå å vise han at dette er noe av det ypperste en sportsfisker kan oppleve. Værmeldingene var lovende, og vi la av gårde fra dammen med godt mot. Vi fulgte en blanding av sti og traktorveg et stykke før vi krysset noen myrer. Traktorveien var mer oppkjørt og gjørmete enn noen gang, og det var faktisk bedre å gå i det myrlendte terrenget.

Etter ca. 45 minutter kom vi til Sikkerstikktjønna der vi tok en pause. Fisken vaket. men vi tok oss ikke tid til å fiske da vi var ute etter større fangster. Etter ytterligere 45 minutter kom vi til Harald Ingetjønna. En passelig bris og en del vak fikk oss snart til å få fram spinnerstengene, og på første utkast var det fast fisk. Etter en snau time hadde vi fått mer enn nok fisk til en bedre middag. Bettet var upåklagelig, mens størrelsen var på fin steikfisknivå., mellom 2 og 4 hekto. Vi måtte imidlertid videre og satte kursen for Rudolftjonna.

Rudolftjonna ble imidlertid en skuffelse. Vi observerte storfisk som vaket, men fikk ingen. Derimot kunne vi følge med en svært ivrig mann som hadde etablert seg på Professor Falleneset. Det var tydelig at han hadde mer flaks enn oss, og utover kvelden fikk han i hvert fall to ørreter, en av dem "en storing" som han høgt utbasunerte. Ellers traff vi på to grubenværinger som kunne fortelle at de hadde vært i Langbæveren i to døgn, nesten uten å få napp. Vi avsluttet kvelden med et utsøkt ørretmåltid og håp om storfangst neste dag.

ONSDAG.

Etter en oppløftende frokost (egg og bacon). bar det av gårde til Nunnetjønnene. VI fisket først i den nederste uten å få annet enn småfisk. Det var det imidlertid nok av i utløpet. Vi observerte enkelte større vak uten å komme i kontakt med sluggerne. Været var bra, litt bris og lett skydekke med sol inn i mellom.


Været vekslet noe, og noen kraftige regnbyger fikk oss til å vende tilbake til Rudolfjønna etter å ha satt til livs den tradisjonelle betasuppe m/pølsemiddagen. Utover kvelden fisket vi i Rikartjønna uten det store resultatet. Tor fikk en trehektos ørret, og det var alt.

Vi avsluttet kvelden med en teknert og filosofiske betraktninger over temaet ørret og livet.

TORSDAG.

I og med at vi hadde fått rapport om dårlig fiske i Langbæveren, gikk vi direkte til Rundbæveren. Dette er et sagnomsust vann med en fantastisk bestand av fisk. Men bettet varierer mye, og værforholdene påvirker fisket i stor grad. Jeg har opplevd fantastisk fiske der, men også skikkelige nedturer så jeg hadde egentlig ikke de helt store forventningene mens vi tråklet oss gjennom vierkrattet i retning vannet. Det skulle også vise seg å holde stikk. Det var få vak og lite liv. Tor fikk imidlertid en vakker halvkilosørret på spinner. Vi kunne ellers konstatere at det var så å si fritt for fugl i området. Vanligvis er det et yrende fugleliv i Rundbæveren, fortrinnvis ender, man nå var det nesten ikke en fugl å se.

Målet for dagen var imidlertid Steintjønna. som etter min mening er områdets beste fiskevann. Tjønna er stort sett langgrunn med små muligheter til fiske, bortsett fra i ett område. Så her må man være lokalkjent.

Vi rigget oss til, denne gang med mark og dupp. Sommeren 2006 hadde i fisket godt med denne redskapen. men nå var situasjonen en annen. Ørreten bet ikke i det hele tatt, enda den gikk og vaket rundt duppene. Da var det bare å gå skifte til spinner og sluk. Det ble da også dagens redskaper. Størst lykke gjorde en blank og mørkeblå 10 grams Møresild. Ørreten beit, men vi mistet flere og frustrasjonsnivået var i perioder faretruende høyt. Største fisk var nærmere 8 hekto, men her går det ørret av en helt annen kaliber, så det var nesten litt skuffende at de største ikke slo til.

Likevel ble dette en flott dag. Ørret av beste kvalitet på mellom 4 og 8 hekto, et utmerket vær og en totalopplevelse som kvalifiserer til en sekser på terningen.

Steintjønna skuffet ikke! Her viser en fornøyd Odd frem noe av fangsten sin.

Utpå kveldinga ruslet vi tilbake mot teltet. Lia opp fra Reintjørna var som vanlig tung, ikke minst på grunn av "ørretbøra", men mer enn fornøyd ankom vi teltplassen ved Rikartjønna. Kvelden ble som vanlig avsluttet med en matbit, teknert og betraktninger over det perfekte liv mens sola sakte gikk ned bak fjellene i vest. Gikk det an å ha det bedre?

FREDAG.

Vi hadde nå vært i fjellet i tre og et halvt døgn, og vi bestemte oss for å dra tilbake til sivilisasjonen. Fisket hadde vært veldig bra, og sekkene kom til å bli tunge. Været var fremdeles utmerket, men fornøyde som vi var, pakket vi sammen og la av gårde mot parkeringsplassen. Jeg hadde merket litt til en noe øm rygg dagen før, og nå fikk jeg erfare at en sekk smekkfull av ørret slett ikke var noen fornøyelse å ha på ryggen. Tilbaketuren over et terreng delvis preget av myr ble ikke helt smertefri. Men med god hjelp fra Tor, kom jeg fram til bilen uten å være totalt maroder. Sliten skal man jo være etter en slik tur.

Tor ser noe mellomfornøyd ut, men denne fangsten burde ikke være noe å skamme seg for.

Vi stoppet ved Harald Ingetjønna, og der fikk Tor to mindre ørreter på flue. Noe mer tid til fiske ble det ikke. og det var for så vidt helt greit. Vi hadde hatt fire fantastiske dager i fjellet og var godt fornøyd.

Tilslutt: Noe som slår meg når jeg går i Ranafjellene er at man nesten ikke treffer på folk. De man treffer er dessuten for veteraner å regne så hva med rekrutteringen til sportsfisket i Rana? På denne turen traff vi 3 personer. og to av dem er i hvert fall 55 år og eldre. Personlig liker jeg å være for meg selv når jeg er ute i naturen, og å få boltre seg i disse flotte fiskevannene uten å bli forstyrret er bra. Men et litt større innrykk av yngre sportsfiskere hadde jo ikke skadet. Finnes det noe bedre liv enn noen dager med fjell, ørret, mygg og total avslapping?

Til Forsiden