LITEN TUR, STOR ØRRET (1990).

Som året før la vi turen mot Rundbæveren i håp om å gjenta den formidable suksessen. Istedenfor å gå den vanlige ruta om Sluggertjønna, bestemte vi oss for å følge østsiden av Bæveråga. Dette var et forholdsvis smart valg, da vi kuttet ned på tida med minst en time.

På turen passerte vi noen små tjern ca. l/2 times gang fra parkeringsplassen. Ingen tegn til fisk, men vinden gjorde sitt til at eventuelle vak ikke kunne oppdages. Været var bra, og turen til Rundbæveren gikk uten problemer. Det er muligens en sti i området, men vi kunne ikke oppdage noen. Ved å holde oss overfor skoggrensen, unngikk vi imidlertid det kronglete terrenget man finner nærmere Elgåga.

Vi var svært spente på Rundbæveren. Vi hadde jo opplevd Nirvana året før, med største fisk på ca. 1,5 kg og sammenhengende godt bett helt til varmen tok rotta på både oss og appetitten til ørreten.

Det skulle imidlertid vise seg at vannet var tilnærmet dødt i forhold til året før - svært få vak og lite tegn til fisk. Selv Nødfiskebukta sviktet! Vi så enkelte vak av grov fisk, men det var utenfor rekkevidde for både spinner og dupp. Vi undret oss svært over hvor mye et vann kan variere fra år til år. En mulig forklaring kan være at temperaturen var for høg, og at fisken sto på dypt vann.

Kveldstemning ved Rundbæveren. Her er det Odd som prøver fiskelykken.

5-minutt-tjønna, som var en liten sensasjon året før, viste seg fra en langt tammere side nå. Fisken var mindre og på langt nær så bitevillig. Odd hadde imidlertid tilslag av fin fisk på Droppen, men den slo seg av.

Så langt hadde turen vært en skuffelse, selv om naturopplevelsen selvsagt var der. Men ennå gjensto Steintjønna. Året før hadde Jonny fisket meget bra i osen der bekken renner ut og det var ikke helt uten forventninger at vi trasket avgårde.

Vi stoppet ved ei bukt i den nord- vestre delen av vannet der det er nærdypt. Her tok Odd ei røyr på 7 hg. i 1986, så vi hadde et visst håp. I det vi nærmer oss vannet , roper Jonny plutselig: "Storfisk"! Jeg skimter antydning til vak ca. 20m fra land. Odd får spinneren ut i en viss fart. Utkastet blir perfekt. Han sveiver inn noen meter. og så hogger det kraftig til. Dette er storfisk- uten tvil. 5 minutter senere ligger en smellfeit ørret på 1,4 kg. sprellende på land. Turen er reddet - i hvert fall for Odds del.

Dette skulle bli den store beholdningen rent fiskemessig fra årets tur. Denne praktørreten på 1,4 Kg. tok Odd på spinner i Sølvtjønna.

Det skulle vise seg at ørreten i Steintjønna ble den store beholdningen. Jonny fikk en del mindre fisk i osen, men vannstanden var for liten og den store fangsten uteble. Likevel. Steinjønna viste seg fra ei bra side og må betegnes som et interessant fiskevann.

Vi sjekket forholdene i Ardeken på turen tilbake til teltet, men resultatet ble lik null. Vi så ikke antydning til fisk og bestemte oss for at dette skulle bli siste turen hit. Ryktene sier at det fiskes med garn i vannet, og det kan jo være en logisk forklaring på vår mangelfulle fangst.

Vi bestemte oss for å dra hjem etter turen til Steintjønna, da et videre opphold i Rundbæveren fristet svært lite. På heimturen fisket vi i de små lonene i bekken som renner ut fra Rikartjønna, men uten noen fangst av betydning. Her hadde det kanskje vært en mulighet hvis ikke Odd hadde fått et akutt anfall av heimlengsel.

Til Forsiden