60 ørret (1989).
|
Nok en velykket villmarkstur i kjente områder skulle bli gjennomført. Rundbæveren fikk vist hvilke kvaliteter som bor i dette vannet.
Det er vel knapt noe vann i Rana som kan måle seg når det gjelder muligheter. Rundbæveren er et usedvanlig bra fiskevann med stor ørret
bestand av ypperlig kvalitet.
|
6. august.
Odd var sjåfør og kjørte bilen så langt veien gikk. Været var upåklagelig, men vi merket fort at det skulle bli god bruk for myggoljen. Vi fulgte stien mot Storvannet et stykke før vi brøt opp fjellsiden mot Sluggertjønna hvor vi slo opp teltet. Vi fisket en del utover kvelden, men vannet levde ikke mot navnet siden vi bare fikk noen småørret.
7. august.
Det var ikke noen grunn til å bli ved Sluggertjønna for lenge, så vi vandret videre mot Rundbæveren så fort vi hadde spist frokost og tatt ned teltet. Underveis stoppet vi ved Rikartjønna og fisket litt. Her fikk Jonny en ørret på ca. 4 hg. Vel fremme ved Rundbæveren slo vi opp teltet. Været var fremdeles fint og storørreten vakte i stor stil. Sin vane tro var vi ikke sene med å få frem fiskeutstyret. Vi fisket utover ettermiddagen og fikk en god del ørret. Flere av de var rundt halvkiloen, men den virkelige storørreten ville ikke bite selv om vi så ørret som kunne være 3-4 kg. Men vi var godt fornøyd og trivdes selv om store svermer med mygg gjorde det beste for å gjøre det utrivelig.
8. august.
Himmelen var uten en sky og vannet uten en krusning. Med andre ord det verst tenkelige været en kan tenke seg for sportsfiske.
Bittet var deretter, men vi fikk likevel 4-5 ørret av fin kvalitet i morgentimene.
En lykkelig Odd etter at han hadde reddet en ørret som hadde kjørt seg fast i sivet. Denne bragden utførte han etter at han hadde kledd seg netto og svømt ut etter den. Slik gjør en ekte sønn av villmarken uten å mukke.
9. august.
Været var fremdeles like dårlig, d.v.s. skyfri himmel, vindstille og varmt. Vi startet dagen med å fiske i Rundbæveren, og selv om vi
fikk noen få ørret, var vi ikke fornøyd. Vi bestemte oss for å dra til Kvarter-tjønna hvor Odd hadde gjort så stor suksess dagen før. Nå var
ikke bettet slik som dagen før, men vi fikk da likevel 8-10 små ørret.
Været var upåklagelig på denne turen. Her ser vi Odd ta seg et morgenbad mens solen speiler seg i Rundbæveren.
Odd seilte nå i en medgangsbølge og lyktes i det meste han foretok seg. Følgende historie skulle dokumentere dette ganske kraftig: I et forsøk på å slenge duppen så langt ut i vannet som mulig, bruker han all kraft med det resultat at snøret røk og duppen seilte sin egen vei i frihet langt ut fra land. Kort tid etter kunne vi se at det gikk fisk på og dro av gårde med duppen. Takk og farvel til både fisk og dupp. Trodde vi!!
Et par timer senere hadde vi kommet til den andre siden av vannet. Mens vi står der å fisker ser vi at duppen kommer langs land som en langsom torpedo ca. 15 meter ut. Odd, som nå hadde gått over til spinner, gjør et forsøk og prøver å kaste etter den. På første forsøk klarer han å treffe slik at kroken på spinneren hekter seg i bøylen på duppen. Dermed er det bare å dra i land og både ørret og dupp er berget. En ubegripelig flaks som virket fullstendig naturstridig.
Odd i en avslappende positur ved Rundbæveren.
Vi hadde opprinnelig planlagt å dra ned fra fjellet dagen etter, men de store mengder med mygg som svermet rundt hodene, kombinert med varmen og dårlig fiskebitt, gjorde at vi bestemte oss for å dra ned på ettermiddagen. Vi kunne dra av gårde med 60 ørret av fin kvalitet som tynget i sekkene våre, så vi hadde ingen grunn til å være misfornøyd.