TIPS OG RÅD TIL DEG SOM SKAL TIL BØRGEFJELL.

Børgefjell er et stort sammenhengende fjellområde som ligger i grenseområdet mellom Nordland og Nord-trøndelag. I 1963 ble området opprettet som nasjonalpark og er i dag på 1447 Kv.Km. . Børgefjell et et høytliggende område med vekslende landskapsformer. Den vesentligste delen av Børgefjellmassivet har alpine terrengformasjoner med høye tinder med botnbreer og dype daler. Den høyeste toppen er Kvigtind, 1699 m.o.h. Området er utpreget villmark. Ingen bilveier fører inn i nasjonalparken og merkede stier finnes ikke. Ca. 5 hytter finnes i nasjonalparken hvorav 2 er åpne. Børgefjell har et utall av vann og vassdrag og i nærmest overalt hvor det finnes vann svømmer det ørret. Området er derfor et eldorado for de som er interessert i sportsfiske.

Som en forstår er Børgefjell gedigent. Dette er ikke et sted hvor man drar for en weekend. Helst bør man sette av minst 5 dager for å få et minimum utbytte av en ekspedisjon til Børgefjell. Nasjonalparken ligger så pass langt fra bilvei at man må regne en dagsmarsj for å komme inn i parken og en dag for å komme seg ut igjen.

I nasjonalparken er det dårlig med overnatting- og bespisnings muligheter. Derfor kommer man ikke utenom å ta med seg det man trenger av mat og utstyr som f.eks. telt og sovepose. Som en forstår blir det fort tunge sekker å drasse på og med de store avstander vi snakker om, vil det ikke være noen ulempe å være i brukbar form når turen starter.

Børgefjell er et værhardt område. Når drittværet først setter inn, så gjør det gjerne det til gangs. Fort kan det komme også. Dette var noe som vi erfarte til de grader i 1974. Vi ankom Ranserdalen ikledd shorts i nydelig sommervær. I løpet av få timer var dette snudd om til et inferno av uvær med vind opptil orkan styrke i kastene samtidig som det regnet vannrett. Vi hadde den gang et telt som overhodet ikke var rustet for den slags vær. Regnet blåste nærmest tvers gjennom teltet og alt vi hadde av klær og soveposer var gjennomvått. Inne i teltet lå to forskremte og forfrosne gutter og bare ventet på at teltet skulle spjæres i stormkastene. Da stormen etter ett døgn endelig stilnet, gikk det over til å snø. Når så samtlige klesplagg er søkk våte er det i slike stunder vanskelig å se lyst på tilværelsen. I ettertid vil det positive være at slike erfaringer fører til lærdom. Bl.a. lærte vi at det gjelder å ha riktig klær og utstyr og det var bl.a. siste gang dette teltet fikk være med oss på tur.

Stormen har lagt seg, snøen er i ferd med å smelte og livet er i ferd med å vende tilbake til det normale så pass at en våger å prøve fiskelykken igjen.

Bare for å rettferdiggjøre inntrykket av Børgefjell. Til tider kan varmen være så pass inntrengende at det oppstår et behov for å avkjøle såre bein.

En annen ting det er viktig å være oppmerksom på ved kraftig regnvær, er et elvene kan vokse til nærmest digre floder. I og med at det ikke finnes bruer i nasjonalparken, kan dette vokse til et stort problem for fremkommelighet hvor elvene nærmest fungerer som ugjennomtrengelige barrikader.

Som nevnt finnes det ikke oppmerkede stier i Børgefjell. For at du skal komme fra punkt A til punkt B vil du være avhengig av din evne til å orientere deg i terrenget. Til det er det et par hjelpemidler som kan være til stor glede og nytte. Kart er et obligatorisk og det vil være direkte galskap å legge ut på Børgefjell uten dette i beredskap. Når så tåka legger seg som en ugjennomtrengelig vegg (som den noen ganger gjør) og retningssansen er forduftet som dugg for sola, da vil et kompass være mer enn kjekt å ha.

Med unntak av noen mindre områder i utkanten av nasjonalparken, er Børgefjell et høyfjellsområde som ligger over tregrensen. Å finne brensel til bål vil i store områder være en utfordring som den mest erfarne villmarking må kapitulere for. Hvis man i løpet av turen har tenkt å lage noe varm mat eller koke kaffe, vil det derfor være lurt å ta med seg noen ”kunstige” hjelpemidler for å få utført dette, for eksempel stormkjøkken eller propanapparat.

Når en legger ut på tur tenker man kanskje ikke så mye på at en kan skade seg, men hvis ulykken først er ute, kan det være uendelig langt til hjelp. Å ha med seg et minimum av førstehjelp utstyr er derfor smart og det trenger heller ikke være mye å bære på. Igjen har vi lært gjennom erfaring. I 1984 slo begge knærne seg vrange og det gjorde ulidelig vondt å bevege seg. Jeg fikk senere høre fra medisinsk hold høre at dette sannsynligvis var senehinnebetennelse. Den gangen ofret jeg et par T-skjorter og skar de opp og brukte de som støttebandasjer. Dette fungerte på et vis, men det er kjedelig å måtte ødelegge klær som en ellers har bruk for og denne erfaringen gjorde at jeg aldri senere har lagt ut på langtur uten støttebandasjer i ryggsekken.

Børgefjell er et eldorado for sportsfiske. Det er visstnok enkelte vann hvor det finnes røye, men i det store og hele er det ørreten som hersker. Vi har i hvert fall aldri fått noe annet i Børgefjell. Som nevnt består Børgefjell av et uttal av vann og vassdrag. Noen er utmerkede ørretvann og andre er mindre gode, men karakteristisk for Børgefjell er at en kan få fisk nærmest overalt hvor det finnes vann. Vi har mang en gang blitt overasket av gode fangster på steder hvor en knapt ikke skulle tro det fantes fisk. Det kan ofte gi gode resultater hvis man søker mindre vann som knapt vises på kartet. I perioder kan bittet være labert. Nord-vestlig kald vind er det værste en kan oppleve i Børgefjell. Ikke er det bare utrivelig å være der men også aktiviteten til ørreten er på lavmål med denne værtypen. Vedvarende sol og varme fører heller sjelden til de store fangster. Derimot hvis du er heldig å oppleve overgangen fra lavtrykk og regnvær til høytrykk og finvær, så kan man oppleve det store bittet slik vi gjorde det i 1994.

Børgefjell har mange alternativer når det gjelder startpunkt og hvilke traseer man skal velge. Følgende er de mest vanlige innfallsporter for en Børgefjell tur: Namsvatnet, Tomasvatnet (ved Majavann), Simskaret eller Susendalskroken. Det er også et alternativ å ta seg inn i parken fra Svensk side. Den mest behagelige måten å starte en Børgefjell ekspedisjon på er nok å skaffe seg båtskyss over Store Namsvatnta og starte marsjen fra nord enden av vannet.

Vi har vært i Børgefjell ca. 13-14 ganger men til tross for dette, er det fremdeles store deler av nasjonalparken som er ukjente for oss. Dette forteller noe om hvor store områder Børgefjell består av, men det forteller også noe om at vi ikke har hvert så flinke til å oppdage nye områder når vi først har lagt ut på ekspedisjon til Børgefjell. Dette har nok sammenheng med at det er så mange steder fra parken vi har gode minner fra og når vi først vender tilbake dit har det vært lett for vi søker tilbake til gamle tomter.

Her gir vi beskrivelser for seks av rutene som vi har benyttet på våre turer i Børgefjell.
    Susendalen - Kjukkelvann - Majavann.
    Simskaret - Biseggvann - Kjukkelvann
    Susendalen - Kjukkelen - Tiplingen - Susendalen.
    Stekenjokk - Børgefjell
    Store Namsvatn - Børgefjell
    Leipigvatnet - Orvatnet

Susendalen - Kjukkelvann - Majavann-

Vi har gjennomført denne ruten 3 ganger hvor vi har valgt følgende trase: Susendalen - Rotnan - Ranserdalen - Stor Kjukkelen - Lille Kjukkelen - Orrekskaret - Storelva - Tomasvatn - Majavann.
Klikk her hvis du ønsker å se ruten på kart.

Vi har pleid å ta tog til Trofors og korresponderende buss via Hattfjelldal til Susendalskroken hvor marsjen kan starte.Fra Susendalskroken går det en smal grusvei videre til Harvasstua med avkjøring til bl.a. Storvollen. Fra Susendalskroken har en to alternativer for valg av rute.

To-tre kilometer videre østover langs grusveien fra Kroken vil en finne en bru til høyre for veien som går over Susendalselva. Herfra går det en sti over Susenfjellet som fører til området mellom Østre og vestre Tiplingen. Her er det en bru som går over elven som renner mellom de to vannene. Denne er viktig å treffe etter som elven er så pass stor at det normalt kan være problematisk å komme seg over elven på annen måte. Fra elven har vi dratt videre gjennom et slakt dalføre i retning Rotnan. Terrenget består i stor grad av morenerygger og er stort sett lett å gå i.

Andre alternativ fra Susendalen er å komme seg til Storvollen og gå videre derfra. Dette alternativet forutsetter at man sørger for bilskyss fra Susendalskroken til Storvollen. Hvis ikke, vil første alternativ være tidsbesparende i forhold. Fra Storvollen kan en så følge stien som går på sørsiden av Tiplingelva. Et stykke før en kommer til Østre Tiplingen har vi pleid å ta av til venstre i retning mot Rotnan. Dette avkorter avstanden noe og selv om dette innbærer en del stigning for å komme seg over fjellet, er terrenget så pass lett å gå i at totalt sett vil en spare tid i forhold til å gå langs Østre Tiplingen.

Rotnan er et bra fiskevann hvor en kan få ørret på godt over kiloet. Vi har aldri hatt noen suksess her, men når sant skal sies så har vi ikke gjort de store anstrengelser heller. Stort sett har Rotnan vært et pustehull for oss på vei videre.

Fra Rotnan går veien videre mot Ranserdalen. Dette er en ren sjarmør etappe i lett terreng og går unna på to-tre timer. På veien kan en prøve fiskelykken i en av kulpene i bekken som kommer fra Reinhornvannet. Dette prøvde Odd en gang og fikk lønn for det i form av en ørret på bortimot kiloen.

Ranserdalen er et forholdsvis flatt fjellplatå som ligger så pass høyt over havet som Ca. 1000 meter. Til tross for dette er det likevel forholdsvis frodig her. Det skal dog bemerkes at dårlig vær får ganske fritt spillerom i dette åpne landskapet. Øst for Ranserdal platået, sør for Ranserelva, er det en liten åpen hytte hvor en kan skaffe seg tak over hodet hvis en skulle ha slike behov. Elven som renner over Ranserdal platået har alt hva et sportsfiske hjerte måtte begjære. Elven renner bedagelig gjennom terrenget og danner stedvis dype for lokkende kulper. Vannet er krystallklart og i de dypgrønne kulpene fornemmer en at gamlefar ligger på lur og venter på markklysa. Også i vannet som elven kommer fra kan en gjøre gode fangster. Vi har aldri fått de store mengder med fisk her, men vi har alltid fått og størrelsen er det ikke noe å si på. Gjennomsnitt vekta ligger på 6-7 hg. og personlig record er på 1,7 Kg. Det finnes større fisk en dette også. Bare spør Odd. Han snakker fremdeles om kanon nappet han hadde i 1984.

Ranserdalen i luftperspektiv. Innerst i dalen til høyre ligger vannet hvor Ranserdalelva renner ut mot venstre. Som vi ser er denne omkranset av et stort antall mindre vann. Her svømmer det mye grom ørret.

Veivalget videre fra Ranserdalen mot Storkjukkelen består av to alternativer. En kan fortsette videre gjennom skaret som ligger mot nord-øst for Ranserdalen, men her det noe steinete og bratt. De siste ganger har vi valgt å gå over fjellet nord for Ranserdalen som har et noe lettere terreng. Vi passerer da Reinhornsvannet hvor det skal være fisk; Vi har aldri gjort noen fangst i vannet men Odd har engang fått en pen ørret i bekken som renner fra vannet hvilket skulle dokumentere for sannheten i ryktene. Etappen Ranserdalen - Storkjukkelen er på Ca. 2 mil og setter kondisjonen på prøve. Over fjellet befinner vi oss ca. 1200 m.o.h. og en må regne med å vandre over større eller mindre partier hvor snøen enda ligger. Etter at de største høydene er passert kommer en til Steinlægda. Her vil en antagelig se mer stein enn det en har gjort noen gang før. Området er særdeles lite attraktivt og er greit å gjøre seg ferdig med først som sist.

Etter at Steinlægda er passert vil en få Storkjukkelen i syne. Med Kvigtind masivet i bakgrunnen er dette et imponerende syn. Vi har pleid å ta retning mot sydenden av vannet hvor det er fine leirplasser samtidig som det er et godt utgangspunkt for fisketurer. I nordenden av vannet ligger en hytte som disponeres av samene.

Etter at Steinlægda er passert er det en befrielse når Stor Kjukkelen med Kvigtind i bakgrunnen nærmer seg. På dette tidspunktet er beina ofte temmelig møre og ikke sjelden må knærne ha hjelp av støttebandasjer.

Vi er nå i selve midtpunktet av Børgefjell og omtrent så langt fra sivilisasjonen som det er mulig å komme i Norge. Området er er preget av mye stein men det er også store områder som er frodige. I nord-øst reiser Kvigtinden (1699 m.o.h.) seg majestetisk som selve kongen av Børgefjell.

For den som ønsker å bruke fiskestanga er det mange muligheter. I selve Storkjukkelen går det mye ørret av grov størrelse men kan nok være noe lunefull i bittet. Da er man langt mer sikker på fangst i elven som renner ut fra vannet. Det er mye smått her, men vi har også fått ørret på godt over kiloet. Øst for elva ligger det noen småvann samt to vassdrag som renner parallellt. Det kan være verdt å gjøre noen forsøk her.

Videre fra Storkjukkelen kan en gjøre flere veivalg.
Her kan du se vår beskrivelse av ruten mot Tiplingen og videre mot Susendalen.

Den videre beskrivelsen beskriver valg av trase mot Tomasvatn ved Majavann.

Veien videre går i første omgang mot Lillekjukkelen. Første utfordring er å komme seg over Kjukkelelva fra Storkjukkelen. Denne kan i perioder være ganske stor og vi har ofte krysset elva i underbuksa med bukser og støvler i handen. Senere vil en passere Biseggelva som også kan være problematisk å komme seg over.

Området rundt Lille Kjukkelvatn har mange muligheter for både leirplass og fisking. Her er en inne i de mest frodige områder av Børgefjell hvor bakken stort sett er dekt av gress og blomster. Dette er ogå av de mest populære områder av nasjonalparken og sansyligheten er stor for å treffe andre folk her. Lille Kjukkelvatn er ofte et naturlig mål for de som starter turen fra Store Namsvann eller Tomasvatnet.

Lille Kjukkelvatn kan være et utmerket fiskevann men det er ikke alltid at ørreten er humør til å bite her. Også her er det andre alternativer enn selve vannet. I området omkring Lille Kjukkelvatn er det en del mindre vann hvor en kan gjøre gode fangster og det er også verdt å prøve i de elver som renner inn i eller ut av Lille Kjukkelvatn.

Lille Kjukkelvann kan gi gode fangster. Her har Odd fått en pen ørret på en av våre første Børgefjell turer mens Odd fremdeles var hippie.

Etappen fra Lille Kjukkelvatn til Tomasvatn er drøy men går greit hvis en er i brukbar form. På nordsiden av elva som kommer fra Lille Kjukkelvatn går det en sti ned mot Jengelvann som en kan følge før en bryter av til høyre opp mot Orrekskaret. Vi har valgt å gå strake veien rett mot Orrekskaret. Dette gjør at man får en ganske bratt stigning i begynnelsen men totalt sett tror vi at vi sparer tid på denne traseen.

Resten av veien går det en sti en kan følge. Denne passerer Orrekvann som huser ørret av fin kvalitet. Resten av veien er ganske myrete og hvis været har vært preget av mye regn i den senere tid, kan dette i perioder være en kraftprøve. Nede i dalen passerer en Storelva. Med liten vannstand går det greit å passere elva der hvor stien går. Hvis ikke, må en ta turen en par kilometer lenger sør hvor en krysser elva over en hengebru.

Resten av veien er en ren transport etappe. Stigningen opp fra Storelvdalen kan tære på slitne bein, men derfra er det bare å cruise ned mot Tomasvatn.

Før i tiden pleide vi å ta strake veien til Majastua hvor det smakte himmelsk godt med kald pils og karbonade. Jeg vet ikke om dette tilbudet finnes lengre i området. Hvis ikke, er dette forferdelig synd fordi denne himmelske stunden er alene verdt turen.

Simskaret - Biseggvann - Kjukkelvann.

Her kan du se ruten beskrevet på kart.
Denne ruten har vi utført to ganger og Simskaret er et utmerket alternativ om innfallsport til Børgefjell. Vi valgte å returnere til vårt utgangspunkt, men det er selvsagt ingenting i veien for at ruten kan fortsette til Susendalen, Store Namsvann eller f.eks. Tomasvann. Ulempen her er selvsagt at en må sørge for transport både til utgangspunkt og ved avslutning av turen.

Vi kjørte så langt som veien fører opp Simskaret ved Fiplingvannet. Herfra går det en godt oppmerket sti til en åpen fjellstue etter ca. 3 km. gange. Er en kommet et stykke utpå ettermiddagen kan det være et godt alternativ å sørge for overnatting her.

Fra fjellstua opp dalen skal det gå en sti, men denne hadde vi problemer med å finne og hvis det har regnet som det gjorde på vår tur, kan det være ganske slitsomt å traske gjennom myr og buskas. Når en så etter hvert kommer over tregrensa blir terrenget straks lettere å gå i.

Etter en stund må en passere Simskarelva og begynne klatringen opp mot Biseggskaret. Denne fjellsiden er temmelig bratt men heldigvis ikke så lang. Herfra er det ikke langt til Nordre Biseggvatn. Vannet ligger ikke så forferdelig høyt over havet men området virker usedvanlig goldt og fristet i hvertfall ikke oss til camping. Faktisk lå det delvis is på vannet til tross for at kalenderen fortalte at vi var i begynnelsen av august. Ikke langt etter Nordre Biseggvatn kommer en til Søndre Biseggvatn som ligger noe lavere. Fremdeles var det mye stein og snø med høye fjell som omkranset vannet, men noen steder er det sletter med gress som fungerer utmerket som leir plass. Vi fisket ikke mye i Biseggvannet men nok til å konstantere at det er ørret her, men vi har mistanke om at den ikke er tallrik.

Karakteristisk inntrykk av naturen i området ved Bisegg vannene. Mye stein og vannene er omkranset av høye fjell. Det må dog bemerkes at det også er "oaser" med grønne sletter.

Etter at Søndre Biseggvann er passert kommer en over i de mer frodige partier av Børgefjell. Terrenget her er forholdsvis flatt med morenerygger som danner "bølger" i landskapet nedover mot Lille Kjukkelvann. Dette store arealet er et spennende område av Børgefjell når det gjelder fiske. I tillegg er naturen her "vennligsinnet" og det føles godt å oppholde seg i dette området. På vår tur i 1991 hadde vi leir i flere dager ved et lite vann i området og foretok mange spennende utflukter. Her er et stort antall mindre vann og elver og ørret er det overalt.

I dette området finne det mange alternativer for videre reise. Vi valgte på vår tur i 1991 å returnere til bilen som sto parkert i Simskaret.

Susendalen - Kjukkelen - Tiplingen - Susendalen.

Her kan du se ruten beskrevet på kart
Fordelen med denne ruten er at man returnerer til utgangspunktet og dermed forenkler bruk av bil.

Når en først har bil er det greieste å kjøre til Storvollen og sette bilen i fra seg her. Da bør en også som den vanlig høflige borger man er ta kontakt med folk på gården for å gi penger for å låne parkeringsplass til bilen.

Ruten fra Storvollen til Stor Kjukkelen er beskrevet i første rutebeskrivelse. Klikk her hvis du ønsker å gå dit.

Fra Stor Kjukkelen tar en retning nord - nordøst mot Simskarelva. Terrenget her er frodig å veldig lett å gå i. Etter et par timers gange kommer en til 3 mindre vann som ligger like øst for Steinskavelbekken. Det er verdt å stoppe ved de fine vannene her for å prøve fiskelykken. I 1994 gjorde vi dårlig med fangst, men det var nok mest på grunn av de ekstreme værforholdene med sol og tropevarme som hadde vart en i over en uke. I 1988 gikk det bedre og de erfaringer vi gjorde den gang var at det mellomste vannet hadde ørret av ypperste klasse, i det nederste vannet var det mye ørret men størrelsen var mindre. I det øverste vannet fikk vi ikke noe.

På ferden videre kan det være verdt å være på utkikk etter mindre vann med tanke på fiske. Det har i hvert fall vi gjort og blitt postitivt overrasket.

Nå kan en om en ønsker følge Simskarelva og ta retning mot Vestre Tiplingen. I så fall beveger man seg ned under tregrensen og erfaringsvis er dette et tyngre terreng å bevege seg i. Vi har ikke gjort denne traseen, men derimot tatt retning mot Simleelv vassdraget som ligger sør for Tiplingvannene. Dette gjør at man får en slak stigning mot høyden igjen, men terrenget er lett å gå i og totalt sett tror vi at vi sparer tid på dette. I tillegg gir dette oss sjansen til å prøve fiskelykken i elv og vann som ligger i området.

Nå er det ikke så langt igjen til bilen som venter på Storvollen. Igjen har vi litt vegring mot å bevege oss under tregrensen og har pleid å følge et reingjerde et stykke i høyden før vi bryter ned gjennom skogen til stien som følger Tiplingelva. Da er det bare å følge stien som ører til Storvollen.

Stekenjokk - Børgefjell.

Stekenjokk er et fjellplatå i Sverige og ligger ca. 3-4 km fra norskegrensen og nasjonalparken. Parkeringsplassen ligger ca. 800 m.o.h. og terrenget består av typisk fjellvegitasjon med fast underlag som er lett å gå i. Av de turer vi har valgt er dette er det utgangspunktet som gir en mest behagelig reise inn til fjellheimen til Børgefjell. Minimalt med stigning og som nevnt et terreng det er lett å gå i.

Stekenjokk er et sted som ligger langt fra alt som har med sivilisasjon å gjøre og er derfor et sted man helst reiser til med bil. Det kan være et alternativ å ta drosje dit fra togstasjon på norsk side, men dette vil nok koste en del selv om det er busstakst til Svenskegrensen. Fra Oslo er det ca. 90 mil når en kjører gjennom Sverige. Det er litt kortere om en kjører gjennom Norge, men med lavere fartsgrense og dårligere veier er det nok raskest å ta veien gjennom Sverige. Fra Mo i Rana er det ca. 33 mil når en kjører E12 mot Umeå og tar av til høyre mot Dikenes et stykke før Storuman.

Fra Stekenjokk har en flere alternativer for hvilken trase en vil velge inn i nasjonalparken. De store vannene ligger på rekke og rad langs norskegrensen, Ranseren, Saksinvannet, Jetnamen og Sipmeksjøene. Vi har erfaring med å gå både langs Saksinvannet, Sipmeksjøen og langs Jetnamen. Det mest vanlige er nok å gå langs Saksinvannet og det er nok den mest brukte traseen fra parkeringsplassen som ligger ved et ganske stort oppdemt vann.

Vi fulgte demningen på nordsiden av vannet og ved enden av demningen er det bare å ta retning nord-vest mot skaret hvor Saksinvannet ligger. Det mest naturlige er å følge vannet på sør-siden. Da slipper en å krysse elven fra Saksinvannet som kan være ganske stor og i tillegg er sør-siden nok et lettere terreng å vandre i. Nord-siden er mer preget av steinur og ikke så fremkommelig.

Saksinvannet overrasket oss positivt. Det nesten 5 km. lange vannet har en bra bestand av ørret av utmerket kvalitet og i gunstige perioder kan en gjøre virkelig gode fangster her.

Fra vest-enden av vannet er det ikke mange km. til Raentserenmehki. Terrenget er forholdsvis flatt og lett å gå i og må nesten betraktes som en sjarmøretappe.

Fra Raentserenmehki kan en gå retning sør-vest til Viermavannet. Vi har ikke gått denne turene, men derimot har vi gått i retning vest over Steinlægda til Stor-kjukkelen: Denne turen er beskrevet i ruten Susendalen - Kjukkelvann - Majavann. Her også område Ransermiehke (Ranserdalen nærmere beskrevet) ,

Vi har som også gått langs Jetnamen. Det korteste marsjen til Jetnamen vil være om en parkerer 2-3 kilometer sør for parkeringsplassen ved demningen i Stekenjokk og går derfra. Vi passerte Jetnamen langs nord-siden og videre nord-vest langs Bijjie Jitnemenjaevrie før en kommer over til Ranserdalen. Terrenget er lett å gå i helt til en kommer til vestenden av Jetnamen. Derfra til etter at en har passert Bijjie Jitnemenjaevrie kan være en utfordring med et terreng med mye steinur. Vi fisket ikke så mye i Jetnamen, men det skal være bra bestand av ørret det store vannet. Bijjie Jitnemenjaevrie tror vi må være fisketomt!

Vi har også gått til begge Sipmek sjøene. Her er det er gunstig å benytte en parkeringsplass langs veien som ligger på høyde med Sipmeksjøende. Her fra går det en sti og ikke minst en hengebru som går over elva som kommer fra Stekenjokkvannet. Den er grei å treffe, ellers kan det være vrient å komme seg over. Det er ikke lange biten inn til Østre Sipmek, tar ca. 1 time å gå dit. Mesteparten av vannet ligger i Sverige, det er bare den delen som ligger helt i Vest som tilhører Norge. Vi har vært der en gang, i 2015. Denne sommeren hadde vært usedvanlig kald og det var kaldt mens vi var der med fortsatt masse snø i fjellene. Ikke de beste forhold for ørretfiske og det var da også dårlig med fangst. Vi opplevde vannet som ganske langgrunt og vanskelig å fiske fra land, men vi vet fra historier at det kan gjøres gode fangster når en er heldig med forholdene.

Elva som går mellom de to vannene er interessant med mange fine kulper. Det var også her vi klarte å få de få ørret vi klarte å lure i 2015.

Vestre Sipmek er omtrent på samme størrelse som sin østre navnebror og skal også være et godt fiskevann. Det skulle ikke vi få oppleve, men de spesielle forholdende vi hadde får ta skylden for det.

Store Namsvatn - Børgefjell.

En mye brukt innfallsport til Børgefjell er fra Store Namsvatn. For at turen inn til nasjonalparken ikke skal bli alt for lang er det en forutsetning at en skaffer seg båtskyss. I sesongen går den i skrivende stund daglig kl. 14.00 med unntak av søndag hvor den går kl. 17.00 og koster kr. 200 pr. tur. Det er også mulig å bestille til andre tider. Uansett så må turen bestilles på forhånd til Børgefjellfoten tlf. 92 43 53 83.

Det er flere muligheter til hvor du kan bli fraktet til ved det store vannet. Vi har vært her en gang og ble fraktet til Storelva og er nok det utgangspunktet som er mest brukt fra Store Namsvatn. Storelva er vassdraget som kommer fra bl.a. Kjukkelvannene, Jengelvatnet og Blyvatnet. Like ved renner også elva fra Viermadalen ut i Store Namsvatn. Det er i hovedsak også langs disse to vassdragene som er aktuelle traseer for å komme seg inn i nasjonalparken.

Ved Storelva er det godt merket hvilke alternativer som finnes.

Stien langs Storelva starter ganske brutalt med solid stigning som nok kan gjøre at sekkene føles ekstra tunge.
Vi gikk langs stien som følger Storelva. Det er en god sti som også er tilrettelagt med at det er lagt ut klopper over de mest myrlendte områder. Langs vassdraget følger vannene på rekke og rad, Djupvatnet, Blyvatnet, Jengelvatnet, Lille Kjukkelvatten og Store Kjukelvatn. Det er også mulig, slik som Odd og jeg gjorde, å ta av stien til høyre ved Djupvatnet og gå i retning til Gaukaren. Fra Gaukaren er i avstanden ikke avskrekkende til Kjukkelvannene og Vierma.

Viermadalen er er rute som er mye benyttet men er ukjent for oss. De mest vanligste målene ved å følge denne dalen er f.eks. Vierma, Gaukaren og Stor Kjukkelen.

Leipigvatnet - Orvatnet.

Orvatnet med omeng var et nytt bekjentskap for Odd og meg inntil 2019. Det som særlig skiller Orvatnet fra andre områder i Børgefjell er at her er det mulig å leie hytte. Røyrvik fjellstyre disponerer en hytte som er disponibel for utleie til de som måtte ønske det. Hytta er vertikaldelt og danner dermed 2 hytter som har felles inngangsparti. Hytte 1 har 4 sengeplasser og hytte 2 har 6 sengeplasser. Orvatnet er et meget fint utgangspunkt for jakt, fiske og friluftsliv. I tillegg til de fasiliteter som hytteliv medfører inkluderer leien bruk av båt og 5 garn. Nøkkel til hytte hentes hos Visit Børgefjell (Røyrvik Auto) i Røyrvik sentrum

Beste måte å komme seg til Orvatnet er å gå fra Leipigvatnet i Sverige. Ved Leipigvatnet ligger det en forholdsvis stor parkeringsplass og herfra følger en en tydelig sti og etter ca. 6 kilometer vandring i forholdsvis lett terreng (en del stigning i starten) kommer en frem til hytta.

Orvatnet er et stort vann og er kanskje ikke så godt egnet for stangfiske fra land, derfor er det veldig greit å ha en båt tilgjengelig. I tillegg at den kan benyttes til dorging og garnfiske er den grei å ha for å komme sitt rundt omkring. Vi gjorde vår beste fangster i vestenden av vannet, særlig i området ved Beinvassdalen. Nå ble ikke de store fangster på oss men de ørret vi fikk var av fantastisk kvalitet. Fin størrelse (opptil 1 kg) og ekstrem rødfarge i kjøttet. Når det er sagt så bør det også nevnes at vi opplevde å fange ørret som hadde mark i mageinnholdet. Det er noe vi aldri tidligere har opplevd i Børgefjell. Synderen for dette er etter all sannsynlighet en måkekoloni som hadde tilhold på noen av de småøyene i vestenden av vannet.

Orvatnet har ørret av utmerket kvalitet.

I tillegg til Orvatnet er det andre områder i nærheten som kan være verdt å gjøre et besøk. Bak hytta er det et flott fjellområde som inneholder flere småvann. Vi gikk til et vann som ikke hadde noe navn på kartet men som lå 868 m.o.h. I følge hytteboka kunne det se ut som at det var et sted hvor det kunne være gode muligheter for fangster. Vi fikk kun en pen ørret, men turen i seg selv var en flott opplevelse. Veldig fint område med god utsikt i alle retninger, greit alternativ hvis en føler behov for å komme seg over tregrensa.

Hvis en ror til vestenden av Orvatnet så er det ikke det ikke lange biten ned til Getsvatnet. Etter en knapp times gange langs elva fra Orvatnet som går til Store Namsvatnet så kommer en fram til Getvatnet. Vi gjorde ikke det helt store men vi vet at det både i elva og i vannet er muligheter for å få skikkelig stor ørret.

Et annet alternativ er å å gå til Beinvatna. Bekken herfra renner ut i vestenden av Orvatnet så hvis en ror til utløpet av bekken og følger denne så vil en kommer frem til Beinvatna. Det er et godt stykke å gå så det vil nødvendigvis ta litt tid. Vi har ikke vært der men etter sigende så skal det være gode muligheter for å gjøre gode fangster her.

Til Forsiden